De mange som står i kø

Pokker, sier jeg en fredags morgen. Klokka er sju, og nøkkelbrikken til treningssenteret streiker. Jeg står i fare for å ha stått opp tidlig forgjeves, og dessuten er det polarkaldt ute. Det går fem minutter før noen kommer og hjelper meg inn. Da har jeg ikke følelse igjen i fingrene.

Dette kunne vært ei historie om det tøffe livet for middelklassekvinner i hovedstaden, men nei. For 50 meter lenger borte står det ei anna dame og venter på å komme inn. Hun har mindre klær enn meg og er først ute i køa til Fattighuset. De deler ut mat klokka 12 på fredager. Hun vil nok stå der til de åpner.

Continue reading

Posted in Humanitære spørsmål, Politikk, sivilsamfunnet, Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Jul. En høyrevridd satire

Gleder du deg til jul? Det kan hende du blir lurt.

Det fins så mange gode historier om jula. Ikke bare den klassiske om at det fins en julenisse som kommer ned pipa med en rekke gaver og mistletoe helt gratis. Men også noen andre.

Du har for eksempel den om at jula handler mer om å gi enn å få. Alle som ikke fikk den bilbanen de ønska seg som barn, veit at det er jug. Og alle som er foreldre og litt seint ute med adventskalenderen, som dessuten ikke er akkurat slik ungene vil ha den, blir minna på hvor viktig det er at i alle fall julegaven blir perfekt. All I want for Christmas is NOT you, det er sikkert. Det er forresten heller ikke en lapp hvor det står at noen har gitt ei geit til en familie i Afrika. Vil noen kjøpe god samvittighet til jul, kan de gi den til seg selv.

Continue reading

Posted in Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Høye hjerteverdier

Det er mye som går gjennom hodet ditt når mannen din kommer hjem fra fotballtrening med hjerteinfarkt.

Eller kanskje ikke der og da, men senere. Når du sitter der på en stol på sykehuset og sju leger og sykepleiere diskuterer hvor mye morfin mannen din skal få. Eller når du fester blikket på maskinene som viser hjerterytmen hans og er livredd for at kurven plutselig skal flate ut, slik du har sett litt for mange ganger på film og Grey’s Anatomy.

Continue reading

Posted in Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Bønder på bygda

Hva skal nordmenn leve av etter olja? Mat, kanskje.

”Kan alle som produserer mat reise seg?” sa en taler i et bryllup jeg var i denne sommeren. Brudeparet hadde bodd sammen og drevet en større gård i ei årrekke. Det var mye å feire – også bøndene. Gjestene klappa for de som fortsatt produserer maten vår, til tross for at de stadig motarbeides av marginene, matkjedene og ekstremværet Sylvi Listhaug.

Continue reading

Posted in Landbruk, Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Petter Northugs skolefjernsyn

Hvor var du da Petter Northug snakka med Erna Solberg om den norske likhetstanken?

Hvis du mot formodning vet svaret, var du nok inne på northugtv.no – for noen kjent som Petter Northug juniors egne tv-kanal, for andre kjent som en middelmådig videoblogg der skistjerna forsøker å bli programleder.

Ikledd en outfit som nok ville blitt omfavna av de fleste trøndergutter noen av oss rota oss borti på 90-tallet og en pulesveis som er påfallende uekte, sitter han der og skræver og ønsker «velkommen te mæ». Jeg løfter puta allerede der.

Continue reading

Posted in Kommunikasjon, sport | Leave a comment

Vår plass i historien

This is no time for business as usual, sa EU-president Jean-Claude Juncker i sin tale om rikets tilstand forrige uke. I stedet for å snakke om økonomisk vekst, innovasjon og omstilling hadde han ett stort hovedbudskap: Flyktningekrisen må løses nå. Og vi har alle ansvaret.

I Sverige åpnet Kong Carl Gustaf Riksdagen denne uka med en uvanlig politiske tale, der han oppfordret politikerne til å sette moral og etikk på dagsordenen. «Vi har haft fred i 200 år allt sedan 1814. Det gör oss unika bland världens länder, det ska vi fortsätta värna om. Och det innebär ett särskilt ansvar», sa kungen.

Det er viktige ord. I ekstra utfordrende tider bør man tenke en ekstra gang over hvilket moralsk kompass man følger, både som samfunn og som enkeltmennesker. Og vi som bor i stabile land, har et ekstra ansvar for å hjelpe dem som ikke gjør det.

Continue reading

Posted in Humanitære spørsmål, Politikk, sivilsamfunnet, Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Livet jeg ikke planla

– La oss aldri få barn, sier jeg til mannen min over et barbord i New York.

Vi har tilbrakt to vakre våruker i byen med å lese bøker på ulike barer øst for East River. Selv om vi bor i en råtten leilighet, legger på oss fem kilo per dag og veit at vi er blakke når vi en gang kommer heim, har vi det fantastisk. Og vi bestemmer oss. Vi vil ha livet slik det er nå, ikke verpe, bygge og bo i et rekkehus utenfor Ring 2.

Continue reading

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Vi, turisteliten

«Her finner du det ekte Portugal», skriver en blogg. Jeg og venninna mi er i Lisboa for å skrive roman og tar en fridag. Vi spør internett hva som er den beste stranda i nærheten og får kjapt svar.

Fonte da Telha er en fiskerlandsby med ekte fiskegarn til tørk og uten Ronaldo-håndklær til salgs. Klart vi drar dit. For vi er jo slike turister. Slike som har vært her før det ble populært. Som veit hvor den lokale bula er. Som aldri spiser turistmeny på enorme «fado»-restauranter. Som har egen hattemaker i byen.

Continue reading

Posted in Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Jeg vil ha sexen ut av skogen

«Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen», sier forfatter Tore Renberg. Han har en gang hørt på NRKs seksualopplysningsprogram for ungdom, Juntafil, der det ble snakket om svelging av sæd, og konkluderer med at all opplysning ikke er bra opplysning.

At det noen ganger er litt mye sex i offentligheten, kan jeg for så vidt være enig med Renberg i. Det jeg derimot ikke er enig i, er hvor skadelig det er med leger som snakker åpent om det på radio.

Continue reading

Posted in Diskriminering og likestilling, Musikk og kultur | Leave a comment

Sommer kommer

Du vil kanskje ikke tro det, men snart er det sommer. Og sommer er så mangt.

Sommer er å kjefte på ungen fordi han hopper gjennom naboens vannspreder, men gjøre det samme selv når ingen ser på. Sommer å smøre seg med solkrem, myggmiddel og alt som holder flåtten unna mens man flytter seg rundt på plena etter skygge, sol eller le for vinden og regne arbeidet knyttet til dette som dagens samfunnsinnsats. Om sommeren har du ikke bare hjemmekontor, men også utekontor og tror at sjefen ikke gjennomskuer det selv om du poster bilder av nakne tær ved vannkanten i sosiale medier.

Sommer er at sjefen ikke bryr seg fordi også hun har glemt dørkoden til kontoret.

Continue reading

Posted in Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment