Jeg vil ha sexen ut av skogen

«Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen», sier forfatter Tore Renberg. Han har en gang hørt på NRKs seksualopplysningsprogram for ungdom, Juntafil, der det ble snakket om svelging av sæd, og konkluderer med at all opplysning ikke er bra opplysning.

At det noen ganger er litt mye sex i offentligheten, kan jeg for så vidt være enig med Renberg i. Det jeg derimot ikke er enig i, er hvor skadelig det er med leger som snakker åpent om det på radio.

«Det skal være opp til deg om du vi svelge sæden hans», sa legen Tore Renberg hørte på Juntafil. Ja, visst skal det det. Det vet alle vi voksne. Men er du en uerfaren 16-åring som leser et pornoblad, er det ikke sikkert du får den følelsen.

Som gutt får du kanskje inntrykket av at det diggeste du kan gjøre, er å dynke dama di i kroppsvæsker.

Som jente får du kanskje inntrykket av at du skal like det maks.

Jenter spør Juntafil om svelging av sæd på grunn av det de lærer fra pornoen. Heldigvis får de svar.

For det er også utfordringen med pornobladene i skogen (eller for den saks skyld på pornonettsider som You Porn – det er jo lenge siden vi forholdt oss til de trykte versjonene, og ungdom har kanskje ikke hørt om dem en gang).

De er ikke laget for at jeg og du skal bruke dem som instruksjonsmanualer. De er i aller beste fall laget for at vi skal bli inspirert av dem.

Men det du ser, er ikke det som funker best i virkeligheten. Det er det som funker best på bilde. Bilder som selger magasiner. Spør noen av dem du ser på bildene om hvilke framgangsmåter de anbefaler i virkeligheten, og jeg er sikker på du får noen andre svar.

Spør pornoskuespillerne hva de syns om å bli spruta full av sæd, brette rumpehullet sitt opp i kamera eller bli penetrert av en kjempedildo for at det skal se bra ut på video.

Det er mulig de svarer at det er det diggeste de noen gang har opplevd, men da er det også ganske sikkert at de lyver. Likevel ser det jo ut som om de liker det. Noen må snakke om at virkeligheten ikke er sånn.

Og hvis du har inntrykket av at det de gjør på You Porn, er noe alle driver med, er det ikke da litt flaut å sette spørsmålstegn ved det? Mest sannsynlig jo. For en annen konsekvens av vårt seksualiserte samfunn, er ganske riktig, som Tore Renberg sier, at man forventes å være utlært og minst mulig konservativ.

Jeg kjente på det selv da jeg vokste opp på bygda for nesten like lenge siden som Tore Renberg. Som jente skulle man være jomfru, men åpen for forslag. God i senga, men ikke god nok til at det kunne virke som om man hadde ligget for mye rundt. Sikker på egen seksualitet, men ikke erfaren nok til at man virkelig kunne være det.

Jeg kan love deg at det ikke hjalp med det ene pornobladet ei venninne hadde klart å stjele til seg.

Det beste vi hadde var en og annen spalte i et tegneserieblad som kunne forsikre oss om at det var greit å onanere.

Jeg hadde dødd for muligheten til å spørre Juntafil hva doggy egentlig var da jeg ikke turte å spørre mamma eller helsesøster.

En av de største utfordringene for vår seksualitet gjennom tidene, er ikke synlighet, men skam. Den er det ikke bare Jarle Klepp som har kjent på, med de fleste av oss, der vi har forsøkt å manøvrere oss selv inn i en verden som virker ferdig definert med noe av de strengeste normene i vårt samfunn.

Noen har likevel kjent mer på det enn andre. Kvinner mer enn menn. Homofile mer enn heterofile. Folk med liten tiss. Folk som er født inn i feil kjønn. Folk som egentlig ikke har så lyst på sex i det hele tatt.

Jeg er så glad for at det fins et program som kan fortelle både dem og andre at deres tanker er normale. At vi alle er normale. At det nok går fint med oss, på tross av at vi har lyst til å ligge med feil person på feil sted og med feil metode.

Og så er jeg glad for at de hjelper oss å ta vare på oss selv midt oppi det hele.

Jeg håper ikke dagens ungdom finner pornobladene Tore Renberg legger til dem under en stein i skogen. De må jo være håpløst utdaterte. Jeg skulle selvfølgelig også ønske at dagens ungdom så litt mindre på You Porn og hørte litt mer på samtidsjazz. Men jeg vet at de kommer til å gjøre begge deler, og da trenger de all den veiledningen de kan få.

Hvis Tore Renberg virkelig har lyst til å si så mye sorry, kan han kanskje heller si det til Jarle Klepp. For at han ikke lærte det vi andre lærte fra Juntafil om prevensjon.

(Publisert på Aftenposten 2. juli 2015)

This entry was posted in Diskriminering og likestilling, Musikk og kultur. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>