Man vinner ikke valgkampen ved å feige ut

Før helga uttalte Venstres lokalpolitiker i Lillehammer, Sanna Sarromaa, at hun ville trekke seg fra politikken om hun ble gjenvalgt til kommunestyret. Bakgrunnen var den mengden hets hun hevdet å ha mottatt grunnet egne uttalelser om en gutt med Downs syndrom. Uttalelser hun godt kunne ha tenkt nøyere igjennom, men som like fremt dro liv i en viktig debatt om integrering av barn med funksjonsnedsettelse i skolen.

Sanna Sarromaa har vært ute i hardt vær før, som så mange andre med spissformulerte meninger.

Continue reading

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Russejenter blir voldtatt én etter én, og dere sitter der og snakker om PINGVINER?

Like sikkert som at vi snart kommer til å spise iskrem til middag og gjemme kroppen i en bunad, er det at russetiden er godt i gang. Ungene har samlet på russekort med obskøne meldinger i mange uker.

Folk har tasset rundt i skitne kjeledresser på steder hvor man ellers ikke slipper inn med joggesko. Noen har ligget og sovet i Slottsparken eller under skolepulten, andre har holdt folk våkne med å spille DDE fra russebussene midt i de beste boligstrøkene på Vinderen midt på natten. UD truer med å saksøke folk for feil bruk av riksvåpenet.

Alt det er sånn passe innenfor. Russetiden er tiden for å bryte noen regler.

Continue reading

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Ingen grenser for idioti

«Jeg håper jeg får beholde musikklæreren min», sa tanta mi, Kari, til meg på telefonen en dag. Hun var ei av dem som sto på scenen i Namsos kulturhus 16. april. Sammen med Åge Aleksandersen og D.D.E. Og ikke minst: Sammen med resten av Namsos’ beste musikkgjeng, Gromus, bestående av deltakere på Grotta, en fritidsklubb for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Mottoet til Gromus er «ingen grenser», og verdien de skaper er så stor at den ikke kan måles i kroner og øre. Den årlige konserten i Kulturhuset er noe av det viktigste som skjer, både i Karis liv og i Namsos sitt kulturliv. Hvert år sender Kari meg et postkort hvor hun forteller hva hun skal delta med denne gangen. Hvert år er jeg like stolt over at hun får være med på å spre så mye glede til så mange. Neste år skal de synge Ole Ivars. De har allerede begynt å øve.

Continue reading

Posted in Diskriminering og likestilling, Humanitære spørsmål, Musikk og kultur, Politikk, sivilsamfunnet, Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Vennligst ikke hold kjeft

Vi lider av en misoppfatning om at målet alltider å bli enig.

Debatten om debatten er ikke over. Ikke lenge etter at sosiale medier, aviser og kringkastingsrådets e-post ble overbelastet av folk som reagerte på Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson, smeller det igjen.

Denne gangen er det Trygdekontorets sketsj om Kari Jaquesson. Mange av de samme som likte førstnevnte, er nå kritiske til sistnevnte og vice versa, men mekanismene er de samme: Vi syns en enkelthendelse går for langt, vi hevder det er trakassering og frontene er steile.

Continue reading

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Åpent brev til folk flest

Kjære folk flest.

Lenge har jeg forsøkt å forstå dere, akseptere dere eller til med være en av dere. Til tross for at jeg stemmer SV, tror på likestilling og liker å lese lange analyser av smal, amerikansk litteratur på fritida. Jeg ble jo betatt av dere da vi først møttes, og jeg har forsøkt i det lengste å bevare spenninga i forholdet. Det har endra seg nå. Jeg vet ikke om det var en godt stekt pizza, alle lakrispipene i butikken eller Facebook-gruppa «Vi som støtter Bjørn Kjos» som gjorde utslaget, men vi har kommet til et veiskille, jeg og dere. Det er på tide å reise noen spørsmål.

La oss hoppe over valget i 2013 – og begynne med Santa Maria Tex Mex tacokrydder.

Continue reading

Posted in Humanitære spørsmål, Spalte i Namdalsavisa, sport | Leave a comment

Derfor tar jeg Petter Northug tilbake

Jeg vet det, jeg dumpet Petter Northug hardt og brutalt i mai. Med rette, vil jeg også hevde. Men jeg sliter nå.

Med fire gull og fire dalahester heiv Petter Northug seg på privatflyet fra Falun til Trøndelag søndag. Da avsluttet han en lang og tung periode. Til syvende og sist var det hans egen fortjeneste at den endte bra, akkurat som det var hans fortjeneste at den begynte dårlig.

Continue reading

Posted in Humanitære spørsmål, sport | Leave a comment

Når våre hus og gårder brenner

Det er mye som går tapt når et hus brenner ned.

Det er vondt å være langt unna Vassbotna nå. Ved Namsen er vi vant til flom, men i forrige uke holdt hele hjembygda mi på å drukne. Veien jeg kjørte til skolen, skogen jeg og naboungene lekte i, forsamlingshuset jeg giftet meg i, jordet ungen min en gang spilte fotball på. Alt sto under vann, og mine foreldre var isolerte vitner til det hele.
Så begynte det å brenne på en av gårdene. Det føltes som et angrep på oss alle.

Jeg vet så altfor godt hvordan en brann føles. For litt over ti år siden brant kårhuset på hjemgården min. Farmor omkom i brannen, og det var ikke mulig å redde huset. Det var ei ufattelig ulykke som jeg alltid vil bære med meg.

Continue reading

Posted in Kronikker og innlegg, Landbruk, Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment

Tiggeforbudet er siste angrep på vår idealisme, organisasjonsfrihet og medmenneskelighet. Nå må vi reagere.

Det er halvannet år siden forrige valg, og jeg har forsøkt å akseptere. Jeg har forsøkt å akseptere at det er de blåblås tur nå. At vi har et velfungerende demokrati, og at min side ikke var den folket ville ha. Det må man leve med. Men nå er det slutt.

Nå angriper Regjeringen verdiene våre én etter én, også de som ikke er partiavhengige.

En av disse verdiene er sivilsamfunnet.

Tall fra Frivillighet Norge viser at få land i verden gjør like mye dugnad som oss. Siden krigen har frivillige og ideelle organisasjoner bygget dette landet.

Sammen har vi som bor her sett hva som ikke fungerer. Så har vi organisert oss og forsøkt å løse det. Vi har hjulpet oss selv, og vi har hjulpet andre. Slik har vi fått helsestasjoner, suppekjøkkener, barnevern og rusomsorg.

Continue reading

Posted in Diskriminering og likestilling, Humanitære spørsmål, sivilsamfunnet | Leave a comment

Cirka hoga heim

Når skal du flytte heim?

Et spørsmål jeg ofte får av trøndere. Da er ikke «heim» Oslo, hvor jeg har bodd de siste ti åra og hvor jeg (det vil si Grong Sparebank) eier en fin leilighet sammen med mann og barn. «Heim» er i nærheten av mamma og pappa i Vassbotna, Overhalla, Nord-Trøndelag.

Jeg skjønner jo at folk ikke anerkjenner Oslo som et sted man kan bo. Oslo er kjent for Karl Johan, Europas verste slottsoppkjørsel med santa maria tex mex, panfløyter, svenske omega 3-pushere, Vero Moda og Frps hovedkontor. I denne byen finner du dessuten skit, eksos, bråk, taxisjåfører uten lappen, polkøer på rundt to kilometer, hele gater med kebabrester, voldtektsmenn, Starbucks, B-gjengen, Olav Thon og de fleste av dem som ønsker å legge ned norsk landbruk.

Continue reading

Posted in Spalte i Namdalsavisa | Leave a comment